Nr 4
Utdrag fra Dr. Nicolosis’ bok
“Foreldreveiledning til å forhindre homoseksualitet”
- (REF.3). 


”Politisk korrekthet fortsetter å plage våre profesjonelle organisasjoner innen mental helse. Ved den årlige konferansen av Amerikas Psykiatrisk forening (American Psychiatric Association) ble det debattert om seksuell orientering kunne forandres gjennom terapi. Men debatten ble avlyst da to av foredragsholderne trakk seg i det de sa at temaet - om at homoseksualitet som noe foranderlig - var et alt for politisk ladet tema for en vitenskapelig konferanse. Psykiater Jeffery Satinover og jeg var i utgangspunktet foreslått som medlemmer i panelet, men den psykiateren som var homo-aktivist, nektet å delta dersom enten Satinover eller jeg deltok i en slik diskusjon.

Så dersom du er i avgangsklassen på skolen og tror heteroseksualitet er normgivende? Lykke til med dine forklaringer, publisering av dine synspunkter og i å komme overens med dine kolleger. Du bør faktisk heller holde dine meninger for deg sev, dersom du ikke ønsker å bli presset ut av den sosiale klubb du prøver så hardt å oppnå anerkjennelse i.

Psykologi er laget av en ”flokk uavhengige tenkere”, blir det sagt. Alle proklamerer høyt deres kjærlighet til mangfoldet mens de insisterer på at du tenker på samme måten som de gjør. Er ikke vår profesjon klar over at det er en ironi her? Som presidenten for NARTH (National Association of Research and Therapy of Homosexuality), ble jeg nylig motløs, da presidenten for American Psychological Association (APA), Norine Johnson, publiserte en prominent lederartikkel med en lidenskapelig bønn for intellektuell frihet. Hun sa: ”Jeg støtter stekt en åpen debatt i APA, uten tanke på volumet eller intensiteten i debatten. Debatt er sunt. Uenighet er sunt..... En produktiv og sunn vitenskap krever frihet i spørsmål og frihet til å uttrykke sine synspunkter”.

Hva motiverte Johnsons lidenskapelige uttalelse? Dessverre ikke omsorg for mennesker som søker en forandring i deres seksuelle orientering. Dr. Johnson var faktisk bekymret for et offentlig opprop som hadde gått i mot deres organisasjon. APA hadde publisert en artikkel som fant at pedofile forhold – overraskende ofte - blir husket som en positiv opplevelse av den gutten som blir misbrukt. Som svar på en bølge av offentlig kritikk, hadde organisasjonen beklaget artikkelen. Dr. Johnsons lidenskaplige unnskyldning for vitenskapelig frihet, var isteden et forsvar for forfatterens rett til å diskutere et pedofil-vennlig synspunkt!

Like vel, oppmuntret av Johnsons villighet til å håndtere kontroverser, skrev NARTH en anmodning om tillatelse til å annonsere vårt vitenskapelige møte i APA´s publikasjon, slik de homofile organisasjonene gjorde. (NARTH´s anmodning har i det siste blitt nektet.) Resultatet? Vi mottok respons – ikke fra APA´s president – men fra Clinton Anderson, leder av homofile, lesbiske og biseksuelles forretningsforbindelser. Dessverre representerer Anderson en annerledes politisk gruppe mennesker – homofile advokater. Han er en ubøyelig motstander av NARTH´s syn på homoseksualitet, og en sterk motstander av behandling av barn med homofil legning. Å sende NARTH´s brev til Andersons skrivebord, var som å sende en klage på politibrutalitet til justismyndighetene, og brevet ble videresendt til politimesteren. Vår anmodning ble selvfølgelig ikke tatt til følge.

Hvis APA virkelig ønsker vitenskapelig åpenhet, må organisasjoner som NARTH bli invitert til å delta. Vitenskapelig frihet krever inkludering av de som har en annerledes forståelse av mening og betydning av menneskers seksualitet. Like vel vil foreldre som kjemper for å finne en nøytral terapeut muligens være interessert i å vite at døren til APA hovedsakelig forblir stengt for alternative synspunkter.”