Noe bakgrunnsinformasjon for ikke-svenske lesere:

Jeg startet denne hjemmesiden i 2006 for å informere de mange av mine landsmenn her i Sverige (den originale siden for denne hjemmesiden er www.amoso.se). Siden vårt kjære land i det store og hele er solgt av de løgner og falskhet som er spredt av den svenske homofile lobby (RFSL), føler jeg en dyp forpliktelse til å dele hva min forskning har avslørt med mine kjære landsmenn. Nå, mange måneder senere, har denne hjemmesiden (med eksempler fra svensk kultur og moral) blitt oversatt til ditt språk etter mange menneskers ønske.

Hovedhensikten med min hjemmeside er å informere alle foreldre og besteforeldre om hvordan de kan forebygge en homofil utvikling i deres barn når de når pubertetsalderen. Dersom du allerede har valgt den homofile legning, er ikke denne hjemmesiden noe for deg. Vær så snill å gå ut av hjemmesiden, slik at innholdet ikke skal få deg til å bli opprørt.

Hensikten har aldri vært å lokke frem vrede fra det homofile samfunn her i Sverige. Men når jeg ser meg tilbake, kan jeg forstå at det har blitt en uønsket konsekvens, når jeg eksponerer hva den homofile livsstil handler om. Men alle foreldre – særlig fedre – trenger å forstå hva som står på spill. De må gjøre hva de kan for å forhindre en homofil utgang for deres små barn. Og de har rett til å få vite sannheten. Denne hjemmesiden avslører de tre mest vanlige propagandamytene om homofili.

Av denne grunn er de eksempler som blir henvist til, fra vårt eget land. Dersom du ikke er klar over hvor gjennomtrengende og berømt den homofile livsstil har blitt i Sverige, vil disse eksemplene kunne sjokkere deg. Som du vil se, er Sverige langt foran resten av verden i å omfavne og ønsker velkommen det voldsomme angrepet av homofilitet. Det siste eksempel er rettssaken mot pastor Åke Green - en pastor fra Borgholm - for å forkynne hva Bibelen har å si om homofili og andre seksuelle perversiteter. Du forstår, Sverige er det eneste landet i hele verden hvor du ikke har lov til å si noe – uansett hvilken religiøs overbevisning du måtte ha – som uttrykker ”respektløshet” for homofile mennesker. Alle siviliserte land har selvfølgelig en lov som forhindrer tilskyndelse til vold mot grupper eller enkeltpersoner. Men kun vårt land, har gått så langt som å gjøre det ulovlig å uttale noe som kan oppfattes som ”respektløshet” mot homofile mennesker. Pastor Green ble dømt i Kalmars Tinsrätt til ubetinget fengsel. Loven var ment å skulle dekke også andre grupper (som etniske grupper og religiøse grupper), men i virkeligheten er den fremmet kun til fordel for den homofile agenda. For eksempel har det feid en ny bølge av både antisemittisme (se nedenunder) og en vidstrakt dissrespekt av evangeliske kristne over vårt land i dag, uten noen beskyttelse av disse gruppene. I virkeligheten har dette skjedd hovedsakelig til en fordel for det homofile samfunn. Det er for eksempel en bred respektløshet av kristne og jøder (hovedsakelig fra de svenske moskeene). Men ingen ting er blitt fulgt opp i forhold til den nye loven.

I forkant av vedtakelsen av loven, gjorde statsminister Göran Persson den 8. november 2002 det klart, at under den nye loven ville ikke pastorer lenger kunne uttrykke fra talerstolen, eller på annen måte gi uttrykk for, at homofili er unaturlig (ref. 27). På tross av hva Bibelen sier.

Det så ikke ut til at dette hadde noen stor betydning for ”Den Svenske Pingstkyrkan” da de inviterte statsministeren som gjestetaler (ref. 28) på deres årlige konferanse i Filadelfiakirken i Stockholm. Der dukket han opp på talerstolen en måned senere (den 2. desember 2002). Det høres uvirkelig ut, men du hørte rett! Statsministeren – som bare en måned tidligere hadde uttalt at pastorer (i den kommende loven) ikke lenger ville tillates å forkynne at homofili var unaturlig, og som var den som fremmet denne loven – fikk en varm velkomst på den årlige konferansen til ”Pingskyrkan”. Det kan være at det faktum at statsminister Persson og lederen for pinsekirken i Stockholm (Hedin) er nære venner, hadde noe med det å gjøre.

Saken mot pastor Åke Green
Så med den nye loven – underforstått for å forhindre uttalelser om at homofili er unormalt – kom det derfor ikke som noen overraskelse når pastor Green ble kjent skyldig og dømt til ubetinget fengsel for sin preken (den 20. juli 2003) om hva Bibelen har å si om seksuelle avvik. Hans preken ble betraktet som respektløs av homolobbyen. Pastor Greens anke gikk helt til høyesterett. Høyesterett fastslo at Green hadde brutt svensk lov og fortjente dommen. Og det er ingen hemmelighet at de ville elske å dømme ham til å avsone fengselsstraffen. Særlig siden høyesterett i vårt land har en sterk tilbøyelighet til å favorisere homofili, da en av deres egne medlemmer til og med oppsøkte og betalte for homofile tjenester i Stockholm (Nr.1) og høyesterettsdommeren til og med forsvarte en slik handling. Men samtidig forsto høyesterett at i andre land i Europa, ble det ansett som en overdreven beskyttelse av de homofile, tatt i betraktning doktrinen om talefrihet og religionsfrihet. De visste meget godt, at dersom Green ble dømt, ville han anke til EU-domstolen (den høyeste rettsinstans for europeiske medlemsland). Derfor torde de ikke å dømme ham, da de visste at Green ville bli frifunnet i EU-domstolen. Denne situasjonen var tydelig beskrevet i kjennelsen (ref.29).

I kommentarene til avgjørelsen, uttalte formannen (Johan Munck) at svensk høyesterett hadde valgt å ta hensyn til tidligere dommer i EU-domstolen i Strasbourg, Frankrike. Han sa at ”dersom Åke Green var blitt dømt på grunn av sin preken, ville Sverige med all sannsynlighet bli motsagt i EU-domstolen”. Munck uttalte videre i et intervju med svensk Radio/TV, at det ikke er mulig å bruke loven (mao. å kriminalisere ”respektløshet”) ”som den var tiltenkt”, og avviste på den måten det loven og lovmakerne (Parlamentet) hadde til hensikt. Den svenske lov er ikke i overensstemmelse med internasjonal rettspraksis/rettslære. I deres skriftelige kjennelse i saken, fremla høyesterett det på denne måten i et notat til media: ”Tatt i betraktning omstendighetene som foreligger, finner høyesterett det sannsynlig at EU-domstolen – dersom de skulle avgjøre saken – ville finne det å være en overtredelse av EU-konvensjonen dersom Åke Green ble dømt for uttalelsene i hans preken”.

Og som retten konkluderte i deres fulle støtteskriv til saken: ”Under slike omstendigheter er det sannsynlig at EUs menneskerettighetsdomstol, når de undersøkte begrensningene i Åke Greens rett til å forkynne sine meninger basert på Bibelen, noe en fellende dom ville gjøre, ville finne at begrensningene ikke sto i forhold til ytringsfriheten, og dermed ville være en overtredelse av EU-konvensjonen,...... Med referanse til hva som er uttalt, bortfaller saken mot Åke Green.” (Saken lukket).

Med andre ord: I andre land enn Sverige, kan ikke de homofile nyte noen spesielle rettigheter. For en full drøfting av rettssaken og en rettmessig analyse av saken mot Åke Green, klikk her.  Denne kjennelsen i høyesterett er et bevis på at vi er unike i verden ved at det kun er i Sverige hvor den homofile agenda står over ytringsfriheten og religionsfriheten. Loven gjelder fortsatt og er et kraftig våpen til å undertrykke pastorer som ikke ønsker å gå gjennom det samme lidelsen i rettsapparatet som pastor Green. En del av historien er at den personen som i starten brakte opp saken mot pastor Green i dag står tiltalt for alvorlige tilfeller av underslag, og kan komme til å måtte gå i fengsel selv.

RFSL´s rolle
I vårt land i dag løper den homofile lobby (noen kaller det den homofile mafia) skarpskodd over befolkningen gjennom deres hovedorganisasjon RFSL. Lederen for organisasjonen, Sören Andersson, sa sin mening om min hjemmeside i et intervju til en avis (Dagen) ved å si: ”Jeg kan ikke forstå hvordan en mann kan være så full av hat”. Men Andersson må forstå at foreldre har rett til å vite – dersom de ønsker det – hvordan de kan styre sine barn vekk fra et homofilt utkomme når de kommer i puberteten. Andersson og hans organisasjon kan ikke hindre foreldre i den rettigheten. Selv ikke i dagens Sverige. Hvertfall ikke enda.

Ett grelt eksempel på RFSL´s privilegier i vårt samfunn i dag, er hvordan de blir gitt sjenerøs finansiell støtte fra regjeringen for deres aktiviteter, inkludert en hjemmeside som berømmer typisk homofil atferd, informasjon om hvordan man skal bruke ulovlige narkotiske stoffer, samt en ”Anal Manual” om hvordan man deltar i – fra et offentlig helsemessig synspunkt – handlinger som innebærer en høyrisiko. Hjemmesiden er uten tvil motbydelig for de fleste mennesker.

Men, prøv å forestille deg en unggutt som har kjønnsidentitetsproblemer, som blir utsatt for RFSL´s propaganda som en del av den offentlige skoles pensum. Han går deretter hjem og logger seg inn på RFSL´s hjemmeside, og finner materiale – betalt med skattebetalernes penger – som, på tross av at det er motbydelig for de fleste, er meget pornografisk for en ung gutt som allerede er forvirret om sin seksuelle identitet. Det er hevet over enhver tvil: Den sårbare, farløse gutten er den som er mest utsatt for risikoen i en slik propaganda. Hvor ond kan en person eller en organisasjon bli? Og hvorfor godtar vi som medborgere det som skjer i vårt land?

Motvilligheten blant de fleste svensker til å stå opp mot ondskapen
Du kan ikke annet enn å spørre deg selv: ”Hvordan kunne det bli slik?” En eller annen har sagt at onde menn vil herske kun ved at gode menn ikke gjør noen ting. I sin bok ” In Defense of Marriage” (svensk: “Försvara Äktenskapet”), beskriver Olof Djurfeldt hvordan vårt land har sklidd ned i en kloakkbrønn av umoralitet. I kapittelet med navn ”Følelser må ikke erstatte argumenter” (side 117), intervjuer Djurfeldt Stefan Gustavsson, generalsekretæren i den svenske evangeliske alliansen (Svenska Evangeliska Alliansen). Gustavsson blir spurt: ”Sier du at vi i dag har det vanskelig med å fortelle til en person: ’Jeg liker deg som person, men ikke det du er engasjert i’.” Gustavsson svarer fra sitt kristne synspunkt: ”Ja, vi finner det mer vanskelig å provosere hverandre ved å si: ’Jeg tror at det du gjør er galt’. Vi svensker må ha det spesielt vanskelig med å si dette fordi vi elsker å ha felles ståsted. Vi opplever ofte en kritikk som en komplett dom over personen. Men vi må være i stand til å akseptere hverandre som mennesker, og – ved å bruke en bibelske referanse – at alle mennesker er verdifulle og skapt Guds bilde, men samtidig må vi være klar over hva som er en god og sunn livsstil.”

Det er nøyaktig det handler om. Vi svensker er så redde for å stå opp hva vi tror på, og er så opptatt av å tilfredsstille alle. Det er et berømt ordspråk i Sverige: ”Bättre fly än illa fäkta” (oversatt: It's better to flee ["fly"] than to put up a fight ["fäkta"]). Dette representerer det medfødte karaktertrekk som er gjeldende. I et berømt dikt av den finske dikteren J. L. Runebergs, instruerer en mor sin sønn som verver seg til hæren for ”bättre fly än illa fäkta”. Det er denne trend i vår nasjons sjel som har åpnet opp for den tsunami av sodomi som har feid over vårt vakre land over de siste tiår, og som har etablert homomafiaen som en maktfaktor i vårt samfunn. Dette er et ”arvefond” som sjenerøst støtter hovedforkjemperen for homolobbyen (RFSL). Denne, vår sjels nasjonale karakter, har spilt en viktig rolle i vårt lands historie. For eksempel var dette årsaken til at Sverige i 1941 – da de tyske nazistene ba Sverige assistere dem i deres okkupasjon av Norge – hurtig viste sig imøtekommende (se ref.30 ”Hvorfor invaderte ikke Tryskalnd Sverige under den 2. verdenskrig”) og hvorfor vår ”ariske” nasjon fortsatte å støtte Hitlers hær med hardt stål fra våre miner i Gällivare i Nord-Sverige via havnen i Narvik i Norge. Alt dette mens resten av Europa blødde under Hitlers jernneve.

Men senere i krigen, etter at det ble åpenbart at Hitler ville bli beseiret, endret vi holdning og tillot piloter fra de forente styrkene foretok nødlandinger i sydlige Sverige på dere vei tilbake til England etter å ha utført bomberaid over Tyskland. En annen grunn for vår velvilje ovenfor Tysklands okkupasjon av Norge var at det var så mange offiserer i hæren som faktisk var anti-semittister. Men etter krigen ble skolebarna lært (jeg var en av dem) at det var vår ”nøytralitetspolitikk” som berget oss fra krigens herjinger. Hvilken nøytralitet snakker vi om?

En sidebemerkning: Anit-semittismen fremstår i dag i de svenske moskeer. De gjenværende jøder i Sverige i dag, ser ikke ut til å nyte den samme beskyttelse mot ” respektløshet” som de homofile gjør. Selv regjeringen ser ut til å bli mer anti-israelske og pro-muslimske. For eksempel kansellerte plutselig regjeringen i april 2006 deltakelse i felles luftforsvarsøvelser i Italia (ref.31) sammen med en del andre land, da de fant ut at Israel ville være en av deltakerne i øvelsen. Og i samme måned ble lederne av terrororganisasjonen Hamas invitert til vårt land (ref.32). I og for seg ikke av regjeringen, men av anti-israelske grupper i Sverige. Vi kan her være vitne til et fremstøt for at Sverige en dag vil bli et land med muslimsk majoritet.]

Men det er heldigvis alltid noen mennesker og grupper i vårt land som tør å stå opp mot den voksende trend og omfavning av homofili i vårt samfunn. Ett eksempel som er nevnt over er pastor Åke Green´s sak. Et annet eksempel er ”Jerusalem Evangeliske Kirke”. Denne forsamling består av immigranter til vårt land hovedsakelig fra Etiopia. På deres hjemmeside http://www.j-e-c.org/faceliftup2/main_Swe.html har de en ”Manifestasjon for talefrihet og for støtte til pastor Åke Green”. De deltok også med mange deltakere i en demonstrasjonsmarsj til støtte for pastor Green i forbindelse med hans anke til høyesterett.

Den svenske homomafia og eksempler på deres handlingsmetoder.
En annen modig svenske våget å lage en hjemmeside som eksponerte den homofile livsstil. Ganske lik den hjemmesiden du nå leser. Men domeneeieren måtte lukke ned hjemmesiden etter at han, og hans bedrift og forretningsforbindelser ble trakassert av homolobbyen. I tradisjonell mafiastil, ved skremmende adferd fra homomafiaen, ville ikke (eller skal vi si torde ikke) hans klienter lenger å gjør forretninger med ham. Er det rart at våre karrierelystne menn og kvinner, av en viss standard i den profesjonelle forretningsverden, er redde for å uttrykke sine meninger? I en artikkel i ”Världen idag” den 29. mai 2006, kan man lese (et utdrag):

”En telefonsamtale som ble mottatt i hans hjem kl. 0100, er blitt anmeldt til politiet. ”Vi vet hvem du er. Du og din familie vil få problemer..... dine kunder vil bli fortalt hvem du er..... Vi vet hvem du er..... alle vil hate deg...... du vil lide når du blir eksponert” hadde vedkommende sagt i følge politirapporten. ”Politiet lukket saken av mangel på bevis”, sukket han”.

Mannen kunne ikke tro sine egne øyne da han en dag fant en fremmed bil foran familiens hus. Gjennom det åpne vinduet så han at en mobiltelefon var rettet mot hans hus. ”Jeg forsto at han tok bilder av huset, og jeg løp ut og greide å lese registreringsnummeret på bilen, en blå Toyota. Jeg kontaktet motorvognregisteret og fant ut at bilen tilhørte kona til en velkjent homoaktivist og en tidligere kd-politiker”, sa han.

Bildet av hans hus samt veinavnet dukket snart opp på mannens hjemmeside på internett. Det samme bildet dukket også opp på en hjemmesiden til en mann som er en TT-journalist. (TT er navnet til en undergren av den Sveriges Radio). På sin hjemmeside hadde de avslørt detaljert informasjon om lokaliseringen av hans hus, navnet på mannen og hans kone, pluss en link til et foto av ham.

”Jeg lurte på om noen ville sitte i buskene utenfor mitt hus og ventet på mine barn når de dro til skolen, eller overvåket hva jeg gjorde. Dette er trakassering og full forfølgelse”, sier han, særlig opprørt av artikkelen til TT-journalisten. ”Det er ekstremt alvorlig når en reporter, som skulle være troverdig, bruker sin fritid til å trakassere meg og min familie”.

Forretningsmannen slår fast at massemedias ikke-kritiske holdninger mot den homofile agenda, er grunnen til at dette kunne skje. ”De får alltid behandling med rød løper, og får aldri kritikk i massemedia. De som har trakassert meg vet at de kan gjøre det ustraffet”. Av de som tok kontakt med forretningsmannen var en prest som sa: ”Dette var ikke godt for hans forretning”.

Den hjemmesiden som hadde publisert viktige faktaopplysninger om den homofile livsstil, er lukket siden sist høst. Folkene bak hat-kampanjen fikk det de ville”.

Så med dette som et eksempel, er det lett å se hvorfor vi i Sverige, i det store og hele, frykter å stå i mot den onde makt av homofili. For ikke å snakke om det faktum at det ruinerer en sunn og naturlig livsstil for så mange av våre barn og unge mennesker. Hvem blant oss er villige til å risikere vår forretning, profesjonelle karriere og posisjon i samfunnet? For ikke å snakke om den fysiske sikkerhet for sin kone eller barn. Det er så mye lettere å bare ignorere emnet. Selv blant pastorer, som alt for ofte søker popularitet hos så mange mennesker som mulig.

I sammenligning med forretningsmannen nevnt ovenfor, som mistet en suksessrik forretning, har den vreden jeg selv har opplevd vær relativt liten, selv om jeg og min familie også mottar trusler på våre liv for tid til annen. Under vår tur til Sverige i 2006, da vi introduserte denne hjemmesiden, ble vi trakassert av homomafiaen flere ganger og måtte bære skuddsikre vester. Vi måtte også avlyse flere planlagte hendelser. Du kan lese om det i linken med tittel ”Homomafia” på toppmenyen. I forbindelse til disse angrepene og den vedvarende trussel, mottok jeg en interessant e-meil fra en bekymret mann. Den sier (avsenders navn utelatt):

(---- skriver):
Jeg kom inn på din hjemmeside via afa (no: Socialistisk antifascistisk rörelse). Jeg har hatt visse positive følelser for afa siden de står opp mot ny-nazistene. Men det ser ut til at de bruker vold mot andre ting også. Jeg skammer meg når jeg leser hva de har gjort mot deg. Og jeg tenkte: Hvorfor knuser de ikke rutene i våre moskeer? Muslimene er ikke veldig vennlige heller..... dødsdommene i de muslimske landene. Jeg leser nå mer på din hjemmeside. Kanskje kan jeg bidra med noe. Jeg kommer tilbake til deg. Vennlig hilsen -----”

Til denne besøkende vil jeg svare: AFA og mange andre lignende ikke-parlamentariske grupper (over hele verden) har fornektet demokratiske prinsipper. De spiller kun etter sine egne regler. Det er gutter og menn som brenner etter å utøve makt uten å ha noen lederegenskaper og ofte uten mye forstand. De fantaserer om makt og autoritet ved å terrorisere mennesker. De kan gå under navn av ny-nazister, afa osv., men de er alle av samme type mennesker. Jeg kan tilføye at ordstyrer for RFSL, Sören Andersson, sa om meg i en uttalelse i Dagen (en dagsavis) at ”det er forferdelig at en person bærer så mye hat med seg”. Men han uttalte også at RFSL distanserer seg fra angrepene mot oss (noe som kan være tilrådelig), selv om han kunne ”forstå handlingene”, en uttalelse som tydelig svekker hans motstand av volden, og som kan tjene til å rettferdiggjøre mennesker som afa i deres terrorhandlinger. For å kunne beskytte vårt skjøre demokrati, og utrydde homomafiaen, er det viktig at mennesker i ledende posisjoner på alle områder tar en sterk avstand fra trakassering og voldelige og skremmende handlinger. Selvfølgelig kan ingen organisasjon ha innflytelse på handlinger til alle sine medlemmer til enhver tid. Men noen handlinger kan bil påvirket. Det er for eksempel naturlig å anta at RFSL har noe innflytelse på ”Homofestivalen” i Stockholm. Hvordan kan det da skje at de tillater den meget spesielle aktiviteten under deres festival, hvor besøkende kunne kaste dart-piler på bilder av ”homofobene” Ulf Ekman, Alf Svensson og Paven? Hvis det ikke er en tilskyndelse til vold, hva i all verden er da? Paven har selvfølgelig konstant fysisk beskyttelse, men hvordan har de andre mennene følt det?

En kommentar til om homolobbyens reaksjonen på denne hjemmesiden. Jeg tror mye av det har å gjøre med hva som betraktes som ”typisk” eller ” alminnelig” i det homofile samfunn. Ta for eksempel den utstrakte praktiseringen av analt samkvem mellom menn. Det er ”bare” 2/3 av alle homofile menn som praktiserer det. Men det er fremdeles et flertall, og derfor en grunn til hvorfor RFSL har en ”Anal-manual” som et hovedoppslag på deres hjemmeside. Hjemmesiden forklarer ikke kun hvordan man best kan engasjere seg i analt samkvem, men også om andre praktiseringer som ”rimming” og ”fisting”. Blant de omtrent 1/3 homofile menn som enda ikke praktiserer analt samkvem – hvor noen til og med kan finne det motbydelig – er det, forståelig nok, en krenkelse ved at andre mennesker feilaktig tror de også deltar i slik adferd. Men i presentasjonen på vår hjemmeside, vil det være en stor urettferdighet ovenfor foreldre dersom vi ikke beskrev den praktiseringen mange homofile menn deltar i. Det er min tro at dersom foreldre forsto hvilken høy risiko som er involvert i homofili, ville de i mye større grad hjelpe sine sønner i å utvikle deres maskulinitet. En lignende situasjon, men av mye større omfang, er til stede i pedofili blant homofile menn. Men den gjennomsnittlige homofile mann er ikke pedofil. Ikke på langt nær. Mange av dem har antagelig et forhatt forhold til pedofili. Så for dem å være del av en gruppe (homofile menn) som har en høyere ”risikofaktor” for pedofili, er (helt forståelig) en fornærmelse for dem. Like vel er det et spørsmål som må bli tatt alvorlig av samme grunn. Å dekke det til og ikke snakke om det ville være en stor bjørnetjeneste for foreldre.

Hvordan du kan forebygge det samme voldsomme angrepet av sodomi i å nå ditt land

Hovedformålet med denne hjemmesiden er å informere foreldre og besteforeldre om hvordan de kan forebygge utvikling av homofili hos deres egne barn. Men etter som du leser om den skitne utviklingen i vårt land, og hvordan homolobbyen har oppnådd deres status, vil du kanskje spørre deg selv: ”Hva kan jeg gjøre for å forebygge en lignende utvikling i mitt eget land?” Jeg vil gjerne foreslå to ting:

1. Spre informasjonen om dette emnet til mennesker i ditt eget samfunn og videre ut til ditt eget land. Det er mange gode hjemmesider på internett som omhandler dette temaet. Når det gjelder min egen hjemmeside, tar jeg ikke i mot noen donasjoner (selv om noen mennesker har tilbudt meg penger). Men dersom du har midler til det, kan du heller spre informasjonen ved å avertere i din lokalavis eller på andre måter du kan komme på
2. Boikott svenske produkter. Særlig fra de selskaper (eks. SAS - Scandinavian Airlines System) som har vært hovedsponsor for den beryktede årlige homofestivalen i Stockholm som kalles ”The Pride Festival”